livet, døden, og jeg er ensom. ligger i senga hele dagen og hører på dette. trodde ikke jeg skulle føle det på denne måten igjen. trodde det var meg mot verden, men nå føles det mer som om verden er der og jeg er her, og jeg vil, men jeg klarer ikke.

trodde sangen var fin til jeg så videoen og da ble den forferdelig fin. forferdelig fin forferdelig trist på samme tid. alle øyeblikkene forsvinner, det tar bare sekunder. ingenting varer. det er det som gjør øyeblikkene så triste så fine.

eg såg meg aldri tilbake

bergen. hva kommer jeg til å huske når jeg dra herfra? kommer du til å etterlate et hull i meg? slik som de jeg har latt komme helt nær? slik som alle nettene jeg har ligget våken i den store senga som ikke er min. som aldri blir min blir heller aldri du min. jeg tror vi trenger en pause.

jeg elsker ting som vokser. brøddeiger, basilikummen i vinduskarmen, og sanger som denne (M83 – Wait). det gjelder forsåvidt også hele plata.

sverre malling

(link på bildene)

in the end of the night

det er deilig å være usynlig. på ungdomsskolen gikk mitt store prosjekt ut på å være mest mulig usynlig. kanskje litt usunt, men jeg hadde ikke råd til å risikere å bli sett, vurdert og funnet for dårlig. skulle bare ønske at det ikke fremdeles viste seg å være et problem.